Barn i Maven.no

Barneklær

Barnemat

* Tilsetningsstoffer

Barnestell

Barnestoler

Barnesikring

Barnevogner

Bøker og Blader

Fottøy

Fra uke til uke

Gutt eller Jente ?

Hva skal barnet hete?

Jordmødre i Norge

Lekegrind

Leker

Mammaklær

Ord og Beskrivelser

Reise med barn

Senger og Sengetøy

SIDS (Krybbedød)

Sikkerhetsutstyr

Sykehus og Fødested

Tvillinger

Verd å vite fra A til Å

Annonsere

Om Barn i Maven.no

Tilsetningsstoffer i næringsmidler

(Enummer)

Kan mat være farlig?

Hva vet du egentlig om det du og barna dine spiser?

(Du kan lese mer om Tilsetningsstoffer her på Enummerguiden.no)

Tenk deg følgende situasjon

Du og din familie er i et selskap hos noen venner. Dere er invitert til et koldtbord som inneholder de deiligste retter både av varm mat, kald mat, desserter og frukt, og mye mer.

Du spiser et riktig godt måltid, og kan nesten kjenne at de nye klærne som du har spandert for denne anledningen blir strammere og strammere for hver bit du tar av alt det gode.

Endelig er du ferdig. Du takker vertinnen, skryter uhemmet av maten og setter deg med i en god stol for å slappe av og prate litt med noen du ikke har sett på lange tider.

Du ser deg om og får øye på en av gjestene som tenner seg en sigarett. Som den ikkerøkende person du er tenker du automatisk på den gift som denne personen får i seg ved hvert eneste lille drag.

Samtidig undrer du deg på hvorfor ikke den samme personen har lagt vekt på alle de signaler og advarsler som er gitt med hensyn til røyking, og de skadevirkninger dette har for menneskekroppen.

Røyking er farlig, det vet vi alle, men det du i denne situasjonen helt sikkert ikke tenker på, er all den gode maten du nettopp har fortært, og hva den inneholder av giftstoffer. 

Kan mat være farlig? tenker du nok nå. Ja, mat kan være "farlig". Vet du egentlig hva du i det gode måltidet har fått i deg av kjemiske tilsetningsstoffer?  Nei, det gjør du nok antagelig ikke, og du tenker helt sikker ikke så nøye over det heller fordi informasjon og veiledning om dette ikke på noen måte kan måle seg med det som eksempelvis har, og blir gitt i forbindelse med røyking.

Visste du eksempelvis at kjøttet og kjøttpålegget du spiste inneholder et tilsettinsstoff som heter Natriumnitritt og kan under spesielle forhold ha en kreftfremkallende effekt?

Visste du at sausen til maten og den majonesbaserte salaten på brødet inneholdt et allergi- og astmafremkallende tilsetningsstoff?

Visste du at bearnaise sausen du spiste inneholdt et tilsetningsstoff som i tillegg til å kunne være skadelig for menneskeøyet?

Visste du at tyttebærsyltetøyet, sylteagurkene, rødbetene og sennepen inneholdt et astma- og allergifremkallende tilsetningsstoff?

Visste du at de fine røde bærene i fruktcoctailen du fikk til dessert var tilsatt både et kreft, astma og allergifremkallende tilsetningsstoff?

Visste du at iskremen som barna dine spiste så mye av inneholdt et tilsetningsstoff som er en blanding av mange kjemiske stoffer, som alle kan gi både astmatiske reaksjoner og forstyrrelser for mage og tarmsystemet?

Nei, alt dette antar jeg du ikke ante noe om i det hele tatt. Du visse nok heller ikke at den vinen du og dine venner drakk til måltidet inneholdt tilsetningsstoffer som er forbudt å bruke i Norge, men som vi likevel får inn i landet via importvarer.

Alt dette var nok kanskje nytt for deg, og for å fortsette litt til så er det nok stor sansynlighet for at du heller ikke visste at den tannkremen du og dine barn pusset tennene med når dere kom hjem, og at den spedbarnsvitaminen du ga til den aller minste dagen etter, inneholder tilsetningsstoffer som både kan være kreft, astma og allergifremkallende.

Ja, det er helt sant, slik er vår hverdag. Vi "tyller" i oss det ene tilsetningsstoffet etter det andre.

Selvfølgelig gjør vi ikke dette frivillig, og det må her tillates å si at dette er noe som er direkte påtvunget oss av næringsmiddelindustrien. Det kan virke som om de fleste av disse gjør alt for å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid, uansett hvem det går ut over, og med en unskyldning om at all bruk av tilsetningsstoffer er teknologisk nødvendig.  Er det rart at vi til stadighet får høre meldinger via massemedia om at både antall krefttilfeller, astma- og alergisykdommer og mage/tarmsykdommer øker i vår befolkning, og øker mest innen de yngre aldersgrupper.

En ting må antas som ganske sikkert, maten vi spiser har sin del av skylden. Det kan ikke lenger bare skyldes på industriutslipp, avgasser fra bilparken eller sur nedbør fra utlandet. Nå må vi få vite hva vi egentlig spiser!

Verdens Helse Organisasjon (WHO) har i sine beregninger stipulert et anslag at 1-2% av registrerte krefttilfeller hvert år skyldes tilsetningsstoffer brukt i næringsmidler.

I kvalitetsteorien heter det at en bedriftsleder skal tilfredstille de økonomiske interessene til virksomhetens eiere og  aksjeinnehavere, ved å drive virksomheten så rasjonell og lønnsom som mulig. Men det kan ikke være riktig at store deler av en befolkning skal "lide", og kanskje påføres livsvarige sykdommer av den grunn. Man kan i en slik sammenheng trygt stille spørsmål til produsentenes moralske og etiske holdninger.

Informasjon til denne siden

På denne siden skal vi ikke her ta for oss alle de enkelte tilsetningsstoffene som finnes i næringsmidler, og vi skal heller ikke liste opp beskrivelser på hva de enkelte tilsetningsstioffene brukes til. Disse opplysningene finner du på www.EnummerGuiden.no.

Men, vi ønsker her å gi deg noen få oversikter på hvilke tilsetningsstoffer du bør være meget oppmerksom på, og hva disse kan forårsake.

Samtidig anbefaler vi at du setter deg godt inn i de enkelte tilsetningsstoffene / eNummer slik at du vet hva du ikke bør bruke/kjøpe av næringsmidler til deg og ditt/dine barn.

All den informasjonen som du finner her på denne siden har utgangspunkt i, og er innhentet fra informasjon gitt i vitenskapelige forskningsrapporter / og beskrivelser. Videre så er all tekst på denne siden hentet fra: Den Store E-Nummer boken -Vit hva du spiser, av forfatterne Øivind Brekke og Hilde Thorstensen Brekke i Skien.

Viktig: Det finnes noen fargestoff som beskrives som AZO-farger. Dette er en gruppe fargestoff som tidligere var forbudt å bruke i Norge - uansett produkter. I begynnelsen av 2000 ble disse likevel tillatt i Norge på grunn av tilknytningen til EØS-avtalen. Nå viser det seg at disse fargestoffene igjen vil bli forbudt, da det nok en gang er påvist at disse er meget skadelige. (EU har snudd i sin vurdering).

Vær oppmerksom på at disse fargestoffene er tillatt brukt i tekstiler av alle slag, også barneklær. Vask derfor alt tøy som inneholder AZO-farger - før bruk!

Hva er et tilsetningsstoff, og hvorfor brukes de?

Tilsetningsstoffer  (E nummer)

Dette er en enkel oversikt på grupperingene av tilsetningsstoffer

som finnes i næringsmidler.

Kilde: E nummer kodenøkkel, utgitt av Mattilsynet

 

*        Fargestoff *        Konserveringsmidler *        Antioksidanter *        Surhetsregulerende midler *        Fortykningsmidler *        Surhetsregulerende midler *        Overflatebehandlingsmidler *        Surhetsregulerende midler *        Smaksforsterkere *        Overflatebehandlilngsmidler *        Drivgasser *        Søtstoffer *        Enzymer *        Fortykningsmidler

E-100 - E-181 E-200 - E-290 E-296 - E-333 E-334 - E-385 E-400 - E-495 E-500 - E-530 E-535 - E-573 E-574 - E-585 E-620 - E-640 E-900 - E-928 E-938 - E-948 E-950 - E-999 (E)-1100 - (E)-1105 E-1200 - E-1520

Definisjon av et tilsetningsstoff

Med referanse til Forskrift om tilsetningsstoffet til næringsmidler §2., utgitt av Mattilsynet (Tidligere Statens Næringsmiddel Tilsyn (SNT), defineres et tilsetningsstoff som:

Fra § 2. i hoveddokument fra Sosial- og helsedepartementet (SHD):

1. Tilsetningsstoff:

"ethvert stoff som vanligvis ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, og som vanligvis ikke brukes som en typisk ingrediens i næringsmidler, uansett om det har næringsverdi eller ikke, men som tilføres næringsmidler på grunn av et teknologisk behov ved fremstillingen, bearbeidingen, pakkingen, transporten eller oppbevaringen, og som fortsatt er tilstede i det ferdige produkt i uendret eller endret form".

2. Teknologisk hjelpemidel:

"et stoff som ikke kan konsumeres som et næringsmiddel i seg selv, men som med hensikt anvendes ved bearbeidelsen av råvarer, næringsmidler eller ingredienser i disse, for å oppfylle et bestemt teknologisk behov under behandlingen eller bearbeidingen, og som kan resultere i at det i det ferdige produkt finnes utilsiktet, men teknisk uungålig rest av dette stoff eller derivater av det, under forutsetning av at disse reststoffene ikke utgjør noen helsefare og ikke innvirker teknologisk på det ferdige produkt".

En slik skrivemåte er ikke bestandig lett å forstå men enkelt "oversatt" kan man si at et tilsetningsstoff er det som ikke blir regnet som "mat". Fra kjøkkenet vet vi at sukker tilsettes for å gjøre maten søtere, salt tilsettes for å gjøre den saltere og eddik tilsetter vi maten for å gjøre den surere.

Som et enkelt eksempel skal du vite at, sukker er ikke definert av de bestemmende organ som et tilsetningsstoff men som et næringsmiddel, til tross for at vi alle egentlig bruker dette som et tilsetningsstoff.

Hvorfor ikke dette er definert som et tilsetningsstoff? Jo, ganske enkelt fordi "sukker har alltid blitt benyttet".

Hvorfor blir det benyttet tilsetningsstoffer?

Tilsetningsstoffer benyttes i ulike mat, drikke og godteriprodukter (næringsnidler) bl.a. for å forlenge produktenes holbarhetstid, eller gi produkter en penere og mer tiltrekkende farge osv. slik at vi som forbrukere skal "falle for fristelsen" til å kjøpe dette.

Tilsetningsstoffer har som nevnt foran vært brukt så langt tilbake vi kan huske i form av bl.a. sukker, salt, mel for å påvirke matens smak og konsistens, og man har saltet og røkt både kjøtt og fisk for bevaring. Det har vært brukt voks på syltetøy og hjemmelagede eplegeleer for å unngå muggdannelser o.l.

Dette er også prinsippet med dagens tilsetningsstoffer som blir benyttet i næringsmiddel- industrien. Men i motsetning til før vet vi ikke lenger hva som blir benyttet av tilsetninger i produktene, og vi vet heller ikke hvilken virkning disse kan ha. De tilsetningsstoffer som benyttes i dagens næringsmiddelproduksjon kan både være naturlige eller syntetisk fremstillt, men de er ikke tilsatt produktene for det man karakteriserer med næringsverdi. Tilsetningsstoffer brukes ikke bare for å forbedre eller forandre et produkts smak eller utseende men brukes også som hjelp til både produksjon, bearbeiding, oppbevaring og lagring, og i slike sammenheng er tilsetningsstoffene betegnet som et hjelpemiddel.

Det er av norske helsemyndigheter etter faglige vurderinger tillatt å bruke en lang rekke tilsetningsstoffer i næringsmidler som produseres i, eller importeres til Norge, men det er ikke slett ikke påbudt!

Økende forbruk av tilsetningsstoffer.

Næringsmiddelindustriens forbruk av tilsetningsstoffer har økt betydelig i de senere år. Fra det man kan kalle den spede begynnelse tidlig på femti-tallet, til slutten av åtti-tallet regner man med at det i USA har vært en tidobling av forbruket av tilsetningsstoffer. Man antar at en gjennomsnitts amerikaner via ferdigmat, leskedrikker, godteri, kaker, is-krem osv. får i seg ca. fire til fem kilo tilsetningsstoffer hvert eneste år. Hvor mye en gjennomsnittlig nordmann får i seg i løpet av et år er ikke registrert, men med et stadig økende amerikanisert kosthold må man anta at det også for oss er en betydelig mengde. Det er anslått at det nå finnes et sted mellom tre til fire tusen forskjellige tilsetningsstoffer som tilbys verdensmarkedet fra de kjemiske industrier. Tenk deg da hvordan alle disse forskjellige kjemikaliene, som bl.a. kan være både kreft, astma- og allergifremkallende, oppfører seg inne i kroppen din.

Hvem vet hva som skjer når det blandes litt Parafinvoks, litt Svovelsyrling, litt Natriumsulfitt, litt Benzosyre, litt Indigokarmin, litt Ferrocyanid osv. Kanskje vi om noen år går rundt i høst mørke kvelder som levende refleksbrikker alle sammen.

Hvem får mest?

Den gruppe i det norske samfunn som får i seg flest tilsetningsstoffer er utvilsomt de yngste generasjoner. Disse er det man trygt kan kalle for storforbrukere av godteri, brus, "junk-food" og alt det som inneholder mest E-stoffer. Vi har også fått klare signaler fra diverse undersøkelser og statistikker om at det er i denne gruppen mennesker hvor det registreres størst økning i bl.a. astma- og allergier.

Tenk deg om hva du gir til dine barn foreksempel av godteri, som uten tvil er den "verste" gruppen når det gjelder tilsetningsstoffer. Kjøper du eksempelvis en gottepose, en pose med sjokoladedrops osv. må du regne med at i slike finnes det både ti og tyve varianter av tilsetningsstoffer. Som et av mange eksempler kan du nedenfor se hva en pose med Bridgeblanding er deklarert å inneholde: E-120/E-141/E-160a/E-160e/E-161g*/E-171/E-322/E-330/

E-331/E-406/E-414/

E-440/E-476/E-510/E-901/E-903 E-904/E-905c/E-1404. 

De nummer som er uthevet er tilsetningsstoffer som er regnet for å kunne være helseskadelige, og kan gi astma- og allergireaksjoner osv for disponerte personer. Det E-nummer som har fatt en stjerne er et fargestoff som kan være skadelig for menneskeøyets netthinne, og det har siden 1.januar '93 vært ulovlig å bruke i, og importere til Norge, men som nå av en eller annen grunn har blit tillatt.

Ved en foretatt produkt undersøkelse var det produktkategorier som skilte seg klart ut i negativ retning vedrørende innhold av helseskadelige tilsetningsstoffer. En av disse er det godterieriet som finnes i de alt mer populære stativene hvor du selv kan fylle poser til en pris på nesten 130.- kroner pr. kilo. En annen kategori er alt det småtteriet av tyggiser, kjærligheter på pinne, osv som du finner i store esker lett tilgjengelig på bensinstasjoner og godterikiosker. I tillegg til disse bør du være oppmerksom på både vanlig saft, konsentrert saft og brus spesiellt lettbrus. Saft selv hjemme, det er mye enklere enn du tror, og det smaker mye bedre!

I undersøkelsen ble det funnet produkter som inneholdt tilsetningsstoffer som ifølge SNT er ulovlig å bruke i Norge, og tilsetningsstoffer som bare er tillatt brukt i helt spesielle produkter. Som et par eksempler kan nevnes (også nevnt ovenfor) at fargestoffet E-161g Cantaxantin var tidligere forbudt brukt i Norge. Fargestoffet som i følge beskrivelser bl.a. kan være skadelig for øynene hos mennesker, ble funnet brukt i produkter som er beregnet på barn, i Bridgeblanding, Rosa Pantern, Fruktpastiller,

Smartis, Sjokoladedrops, Tutti-Frutti, flere brustyper med

gul farge.

Dette fargestoffet ble fra om med 1. januar 1993 forbudt å bruke i Norge. Til tross for et forbud ble det av en eller annen grunn gitt tillatelse til en del virksomheter til å selge ut sine lagre med produkter som inneholdt dette farlige tilsetningsstoffet, med en frist som strakk seg helt til juni/juli samme år. Hovedsakelig dreide dette seg om godteriprodukter. En av markedsaktørene søkte det som tidligere het Statens Næringsmiddel Tilsyn (SNT) om dispensasjon for videre salg, og fikk innvilget dette helt frem til mai måned året etter. Dette mener vi er skammelig av SNT. Først setter de et forbud for deretter å gi dispensasjoner slik at ikke produsenter og importører "brenner inne" med sine lagre av produkter som inneholder skadelige tilsetningsstoffer. Dette viser egentlig bare hvor enkelt det er for de virksomheter som ønsker å selge produkter med en slik type tilsetningsstoff. Det indikerer også hvem som styrer både markedet og de kontrollernde organer. Og som du ser, fortsatt finnes det godterier på det norske marked som inneholder Cantaxantin E-161g. Merk: E-161g er nå tillatt brukt i Norge. I tillegg til godterier som inneholder E-161g, lanseres det også andre produkter som inneholder dette tilsetningsstoff. Et eksempel er Bearnaise Saus.

Et annet eksempel er det forbudte fargestoffet E-133 Briljantblå som ifølge beskrivelser både kan være kreft- og astma fremkallende. Dette fargestoffet finner du i  tannkremene Rembrandt og Colgate Junior, som markedsføres til oss forbrukere som effektive produkter for å få hvitere og renere tenner. Merk: Dette tilsetningsstoffet er nå tillatt brukt i Norge.

Kjære forbruker unngå i størst mulig grad å kjøpe slike produkter til dine barn og deg selv!

Hvilke produkttyper bør du helst unngå?

Det finnes et utall av produkter på det norske markedet som er "proppet" fulle av tilsetingsstoffer. Dersom du ser på eNummerGuiden.no vil du ganske enkelt finne ut hva som ikke passer for deg. For å gjøre det ennå litt enklere er det her satt opp en liten liste over produkter/produktgrupper som vi ut fra undersøkelsen betrakter som "verstinger". Disse er ikke satt opp i prioritert, men en alfabetisk rekkefølge.

Tilsetningsstoff og skadevirkninger

Tilsetningsstoffer som ikke er tillatt brukt i Norge.

Det finnes en del tilsetningsstoffer som ikke er godkjendt av EUs-ekspertkommite' og Mattilsynet, tidligere Statens Næringsmiddel Tilsyn (SNT), og da selvfølgelig heller ikke tillatt brukt i produkter som er beregnet på det norske markedet. Nedenfor er disse oppført samlet slik at det skal være enkelt for deg å få en god oversikt. Du finner en beskrivelse av de enkelte eNummer på eNummerGuiden.no.

Merk: Denne oversikten kan være noe avvikene. Dette på grunn av at det til stadighet blir gitt nye tillatelser til bruk av tilsetningsstoffer, bl.a. (hovedsaklig) som en følge av EØS regelverket som norske myndigheter "dilter etter".

Et eksempel på dette er E-161g som tidligere var forbudt i Norge, men som måtte tillates jfr. det nevnte regelverk. En oppdatert oversikt kan du få fra Mattilsynet. (Spør da etter en e Nummer kodenøkkel. Denne viser alle E Nummer som er tillatt.

 

E-107 E-128 E-129 E-142 E-150b E-154 E-155 E-160d E-161a E-161c E-161d

E-161e E-161f  E-161g E-173 E-180 E-228 E-232 E-234 E-236 E-237 E-238

E-239 E-264 E-285 E-297 E-302 E-308 E-309 E-315 E-316 E-353 E-355

E-356 E-357 E-363 E-375 E-380 E-385 E-411 E-416 E-430 E-450f E-450g

E-452c E-452d E-463 E-470b E-472f E-473 E-474 E-478 E-479a E-507 E-509

E-515 E-517 E-519 E-521 E-540 E-555 E-556 E-558 E-559 E-624 E-625

E-626 E-628 E-629 E-632 E-633 E-634 E-637 E-924 E-925 E-926 E-928

E-959 E-966 E-999 (E)-1101a E-1201 E-1202 E-1401 E-1411 E-1505

Det er viktig å merke seg at følgende E-nummer er definert som:

Plantevernmiddel:          (E)-230 - (E)-231 -    (E)-233

Prosesshjelpemiddel:     (E)-100 - (E)-1101a - (E)-1101b

(E)-1102 - (E)-1103 - (E)-1105

Kreft, sykdommer og skadevirkninger.

I forbindelse med tilsetningsstoffer hører man stadig påstander om at både det ene og det andre stoffet er kreftfremkallende. Noen påstander er riktige, andre er det ikke.

Et tilsetningsstoff blir testet i laboratorier og ved dyreforsøk før det eventuelt blir tillatt brukt i næringsmidler, men det er dermed ikke sagt at stoffet ikke er kreftfremkallende. Noen tilsetningsstoffer blir forkastet når testresultatene viser en klar og entydig indikasjon på at dette kan være kreftfremkallende. Andre tilsetningsstoffer, de som blir plassert i det man kan kalle for "grenseland" og hvor testresultatene er noe mer usikre, blir som regel tillatt brukt, og noen ganger med midlertidige ADI-verdier. (AI-verdi = Akseptabelt Daglig Inntak). I slike tilfeller kan man trygt si at den politikken som en forbruker føler eksisterer er å: "la tvilen komme produsentene til gode".

Fra statistikker og mediainformasjon vet vi at flere typer sykdommer har en klar økende tendens i Norge. Dette er sykdommer som kreft, astma, mage og tarmsykdommer, allergier osv. Hva denne økningen skyldes er det ingen som riktig hverken kan eller kanskje vil svare på, men en ting er helt sikkert, røyking, for mye soling, bilavgasser, industriutslipp etc. har ikke skylden alene. Maten, iskremen og godteriet vi spiser, brusen og alt annet vi drikker som er tilsatt både det ene og det andre tilsetningsstoffet må ta en stor del av skylden.

Som en liten bekreftelse på dette opplever vi mange ganger at tilsetningsstoffer som tidligere har vært godkjent og regnet som trygge i forholdet til å være kreftfremkallende eller fremkallende for andre typer sykdommer, etter nye undersøkelser og vurderinger blir forbudt på grunn av de helseskaldelige virkninger disse er oppdaget å ha. 

WHO, Verdens Helse Organisasjon har i sine beregninger anslått at tilsetningsstoffer brukt i næringsmidler kan forårsake 1-2% av alle de krefttilfeller som registreres hvert år. 

Et eksempel: Med referanse til innhentede opplysninger fra kreftregisteret ble det i Norge i 1992 totalt registrert 19.059 krefttilfeller. I denne sammenheng føles det både riktig og viktig å fremheve at det også ville fremkommet et prosenttall uten bruk av tilsetningsstoffer. Eksempler på dette er at: Salting av mat er svært uheldig ernæringsmessig. Røyking av mat resulterer i mange kreftfremkallende stoffer. Tørking av mat gir svært ofte mycotoxiner og frie radikaler som er potent kreftfremkallende.

"Sun mat er viktig, og kan forebygge kreft- Kostholdet ditt kan ha like stor betydning for utvikling av kreft som røyking".

Denne uttalelsen sto å lese i dagspressen, og var relatert til en amerikansk undersøkelse som har gransket 600.000 krefttilfeller. 150.000 av dem ble knyttet til kostholdet, og like mange til tobakk. Til sammenligning ble 10.000 tilfeller sporet til forurensning og 8.000 til tilsetningsstoffer i maten.

Nedenfor finner du noen oversikter som i følge

kildebeskrivelser viser hvilke tilsetningsstoffer som:

*  mistenkes å være kreftfremkallende eller kan forsterke

    virkningen av andre kreftfremkallende stoffer

*  mistenkes for å kunne påvirke fordøyelsessystemet

    i kroppen, (mage/tarm)

*  mistenkes for å kunne påvirke nyre og leverlidelser

*  mistenkes for å kunne gi fosterskader

*  mistenkes for å kunne gi celle og genskader

E-110

E-123

E-127

E-129

E-132

E-142

E-150c

E-150d

E-153

E-154

E-230

E-231

E-232

E-239

E-242

E-250

E-553b

E-620

E-621

E-622

E-623

E-624

E-625

E-636

E-900

E-905

E-924

E-942

E-952

E-954

E-334

E-335

E-336

E-337

E-354

E-406

E-407

E-408

E-410

E-412

E-418

E-420

E-421

E-461

E-462

E-463

E-464

E-465

E-466

E-467

E-500

E-511

E-953

E-965

E-967

E-999

E-1200

E-1201

E-174

E-220

E-221

E-222

E-223

E-224

E-225

E-226

E-227

E-228

E-261

E-312

E-380

E-413

E-420

E-421

E-444

E-476 

E-626

E-627

E-628

E-629

E-630

E-631

E-632

E-633

E-635

E-953

E-965

E-967

E-123

E-620

E-621

E-622

E-623

E-624

E-625

E-951

E-952

E-954

E-100

E-127

E-128

E-150a

E-150b

E-150c

E-150d

E-220

E-221

E-222

E-223

E-224

E-225

E-226

E-227

E-228

E-320

E-321

E-636

E-951

Allergi og Intoleranse

Allergi er et kjent begrep i Norge, og de fleste av oss har nok hørt om både støvallergi, pollenallergi osv. Allergi er noe som de fleste ganger kan fastsettes eller som det på fagspråket heter diagnostiseres. Dette skjer ved hjelp av ulike former for tester. En av disse som eksempelvis når det skal testes for en person er allergisk for bjørkepollen, gress, hundeår, kattehår, fjærkre etc. blir gjennomført ved at passienten får et bestemt antall risp på den ene eller begge underarmene. Disse risp tilsettes ulike medikamenter som gir enten positive eller negative utslag, og danner grunnlaget for en diagnose. 

Intoleranse (reaksjoner på et tilsetningsstoff med allergilignende symptomer med utslett, kløe etc.) kan ikke testes tilsvarende, men blir gjenstand for en såkalt prøve og feile-metode, eller det man også kaller for provokasjon. Stort sett er det konserveringsmidler og syntetiske fargestoff ekspertene vurderer i forbindelse med intoleranse. Ved beskrivelse av de enkelte tilsetningsstoffer dekker begrepet allergi også intoleranse.

I forbindelse med skrivearbeidet til tidligere nevnte bok ble det foretatt en del spørsmålstillinger til produsenter som benytter mistenkte astma- og allergifremkallende tilsetningsstoffer i sine produkter. Av de svar vi fikk når vi spurte hvorfor denne type tilsetningsstoffer ble brukt var slike som:

"Det kjenner vi ikke til  at de tilsetningsstoffene kan være astma- og allergifremkallende" eller "Hvis ikke vi bruker slike stoffer kan vi like gjerne slutte å produsere".

Det var nedslående å høre slike formuleringer når man samtidig vet at allergier, astma og intoleranse er sammen med mage / tarm sykdommene Ulserøs Colitt og Morbus Crohn blitt det som fagekspertisen kaller for "våre nye forlesykdommer", og de vokser alle med rekordfart. Det er registrert en meget stor økning i antallet astmatilfeller de seneste år blant den norske befolkningen, og det finnes anslag som sier at antallet astmatilfeller er tredoblet over en periode på 40 år.

I diskusjoner om tilsetningsstoffer fremkommer til stadighet et utsagn som:

"Dette er ikke noe man dør av"! 

Nei, vanlige friske mennesker faller ikke plutselig døde om fordi de har spist en skive kjøttpålegg som inneholder Nitritt, eller drukket en flaske lett-brus med Aspartam men for den gruppe mennesker som lider av allergier, og mange ganger kraftige allergier kan tilsetningsstoffer føre til akutt sykdom. Man må legge vekt på langtidsvirkningene.

Man dør heller ikke øyeblikkelig hvis man har spist en saftig biff som er infisert med kugalskap-smitte. Men langtidsvirkningen er meget alvorlig. 

Et stort antall allergikere har problemer med å finne mat som for dem ikke påvirker allergien, og bedre blir det ikke når man vet at det finnes mange produkter på det norske marked som ikke engang er merket med denne type tilsetningsstoffer.

For de mennesker som har mistanke om at de reagerer på et eller flere tilsetningsstoff er 

det lurt å unngå produkter som inneholder sterke fargestoff (Azo-farger), smaksforsterkere, konserveringsmidler, og selv gjennomføre en såkalt prøve og feile / tåle ikke tåle metode.

Vær oppmerksom på disse vedrørende Allergi

 

E-102 E-104 E-107 E-110 E-120 E-122 E-123 E-124 E-127 E-128 E-129 E-131 E-132 E-133 E-142 E151

E-154 E-155 E-160a(I) E-160b E-180 E-210 E-211 E-212 E-213 E-214 E-215 E-216 E-217 E-218 E-219 E-220

E-221 E-222 E-223 E-224 E-225 E-226 E-227 E-228 E-281 E-282 E-300 E-310 E-311 E-312 E-313 E-320

E-321 E-330 E-331 E-332 E-333 E-405 E-406 E-412 E-413 E-414 E-416 E-430 E-431 E-620 E-621 E-622

E-623 E-624 E-625 E-626 E-627 E-628 E-629 E-630 E-631 E-632 E-633 E-635 E-901 E-1105

Hyperaktivitet (ADHD)

Betegnelsen hyperaktivitet beskriver en tilstand hos barn som har et aktivitetsnivå ut over det normale, er ofte det man kan kalle umedgjørlige, har konsentrasjonsvansker er nervøse o.l. En amerikansk lege ved navn Benjanin F. Feingold gjennomførte tidlig på seksti-tallet et forskningsarbeid om hvordan virkningen av ulike tilsetningsstoffer, og spesiellt fargestoffer hadde, og om disse kunne være en medvirkende årsak til den registrerte hyperaktivitet hos barn. Tester ble gjennomført ved at et antall matprodukter som Feingold visste var tilsatt mistenkelige tilsetningsstoffer ble holdt unna hyperaktive barn i en bestemt periode, de ble satt på en slags diett. Resultatet var en merkbar forbedring av barnas hyperaktive tilstand.

Også her strides de lærde, og som ved de fleste teorier forskere fremsetter, skapes diskusjoner og uenighet. Andre forskere mente at Feingolds fremsatte teorier ikke kunne tillegges særlig vekt, og mente at det ikke var tilstrekkelig bevist at tilsetningsstoffer og spesiellt syntetiske fargestoffer kunne påvirke hyperaktivitet i negativ retning. Ved senere forsøk har mistanken gått i retning av de tilsetningsstoffer som også er mistenkt for å være astma- og allergifremkallende.

 

E-102 E-104 E-107 E-110 E-120 E-122 E-123 E-124 E-127

E-128 E-129  E-131 E-132 E-133 E-150a E-150b E-150c E-150d

E-151 E-154 E-155 E-160a(I) E-160b E-180 E-210 E-211 E-212

E-213 E-214 E-215 E-216 E-217 E-218 E-219 E-220 E-221 E-222 E-223

E-224 E-225 E-226 E-227 E-228 E-250 E-251 E-320* E-321* * Unngå 320 og 321

Tannkrem

Alle de tilsetningsstoffer som er beskrevet ovenfor relaterer seg til næringsmidler. Tannkrem og kosmetikk er ikke underlagt det samme regelverket, men omfattes av kosmetikkreglene.

Tabletter for kosttilskudd- og vanlige vitamintabletter som selges fritt i dagligvarebutikker omfattes av reglene for næringsmidler.

Tannkrem med blå eller røde striper eller munnskyllevann med blå, grønn, lilla eller annen sterk farge inneholder med stor sansynlighet ett eller flere av de AZO-fargestoff som ikke er tillatt brukt i næringsmidler i Norge.

I tannkrem og tannskyllevann er disse azo fargene tillatt brukt. Hvis du ser på esken til en tannkrentube som inneholder blå farge (vanligvis E-133) vil du kanskje ikke finne det aktuelle E-nummeret for dette fargestoffet, men istedet se en eller annen uforståelig bokstav eller tallkombinasjon eks. FD&C Blue, CI 42090 eller et totalt uforstålig kjemisk navn.

Vi anbefaler på det sterkeste at du ser godt etter hva slags tannkrem du kjøper til dine barn og deg selv, og finner ut hva denne inneholder.

Av andre eksempler kan nevnes fargestoffet E-133 Briljantblå som ifølge beskrivelser både kan være kreft- og astma fremkallende. Dette fargestoffet finner du bl.a. i tannkremene Rembrandt og Colgate Junior, som markedsføres til store og små forbrukere som effektive produkter for å få hvitere og renere tenner.

Dette tilsetningsstoffet som (i '99) ble godkjent for bruk i næringsmidler i Norge, finner du 

i blå brus, blått godteri og i mange andre produkter som er beregnet for barn.

Kjøp ikke produkter med blå farge!